Vi i PR-bransjen bør ta vårt ansvar og kreve et lobbyregister

Et svakt parlamentarisk flertall gir gode tider for påvirkningsbransjen. Det forteller tidligere topp-politikere fra First House og Geelmuyden Kiese i et NRK-innslag 27. oktober.

Et fragmentert politisk landskap med skiftende allianser gir flere hester å spille på, og større spillerom for oss som lever av å selge kunnskap, posisjonering og påvirkning.

Det er forståelig at lobbyister gnir seg i hendene over dette valgresultatet. Det er bra for business. Men i en tid der tilliten til det politiske systemet er ferskvare, og PR-bransjens omdømme nærmer seg bunn, må kommunikasjonsbransjen demonstrere at vi bidrar til å styrke demokratiet, ikke bare tjener penger på det.

Her er en lavt hengende frukt: La oss gå sammen som bransje og kreve innføring av et lobbyregister.

Svake motargumenter

Forslag for å utrede et lobbyregister har blitt fremmet i Stortinget mange ganger, senest i 2022. Hver gang har det blitt nedstemt, blant annet av partiene til de tidligere statsrådene som NRK intervjuer i sin sak.

Argumenter som går igjen, er at møter vil kunne flyttes ut av Stortinget for å unngå registrering, eller at det ikke tvinger konsulenter til å oppgi sine klienter. Det er også en bekymring for at et lobbyregister vil gjøre det vanskeligere for innbyggere å kontakte politikere, eller at konfidensiell informasjon kan bli offentliggjort.

Ingen av disse argumentene holder vann.

Alle slike hensyn kan enkelt løses med klare regler og eventuelle unntak for taushetsbelagt informasjon og fritak for privatpersoner i enkeltsaker. Et lobbyregister handler om innsyn, ikke om adgang, og representantenes skjønn og møterett påvirkes ikke. Fullstendighet er uansett ikke målet her. Målet er mer åpenhet enn i dag.

Demokratisk blindsone

I dag finnes det ingen samlet oversikt over hvem som møter politikere, når de gjør det eller hva møtene handler om. Stortingets adgangsregister er frivillig, utdatert og gir i praksis ingen innsikt. Resultatet er en demokratisk blindsone der maktutøvelse og interessekamp foregår uten offentlig innsyn. Det svekker tilliten både til kommunikasjonsbransjen og til de folkevalgte selv.

Europarådets antikorrupsjonsorgan, GRECO, har anbefalt at Norge innfører et slikt system for å dokumentere kontakten mellom politikere og påvirkningsaktører, og i dag går Transparency International Norge og Norsk presseforbund ut med samme krav. Nå må bransjen følge etter.

Godt lobbyarbeid

Det er ikke galt å påvirke. Et levende demokrati trenger sterke stemmer fra næringsliv, organisasjoner og sivilsamfunn. Problemet oppstår når påvirkningen skjer i det skjulte. Et lobbyregister vil selvsagt ikke løse alle utfordringer, men det bidrar til å gjøre påvirkningen synlig og etterprøvbar. Og beslutninger som tåler innsyn, styrker tilliten til det politiske systemet.

Derfor bør kommunikasjonsbransjen ta sin del av ansvaret og gå sammen om å kreve lobbyregister. Det ville vært et sterkt signal om profesjonalitet og etterrettelighet, og vise at vi har selvtillit som rådgivere og til kommunikasjon som fagfelt.

La oss demonstrere godt lobbyarbeid i praksis og sørge for at flertallet på Stortinget omsider innfører et lobbyregister.

Trigger.no