Ledere tar ofte altfor lett på formidling

Grunnen er ofte at lederen kan litt for mye. Den som har jobbet med et fagfelt i tjue år, har glemt litt hvordan det var å ikke forstå det. Det som betyr noe helt presist for den som sier det, kan bety nesten ingenting for en som får med seg et nyhetsinnslag med et halvt øye.  

I tillegg er formatene nådeløse. Et TV-innslag gir sjelden en kilde mer enn noen få sekunder, og i en direktesendt debatt får du kanskje tre-fire innlegg før programlederen går videre. Det som ikke blir sagt tydelig der, blir ikke sagt i det hele tatt. 

Er det mulig å gjøre noe med dette, da? Ja. På samme måte som om du vil lære å sykle, skyte opp raketter i verdensrommet eller bli skikkelig god på ski, så handler formidling om trening. Selv de mest erfarne politikerne og drevne næringslivsledere trener. De jobber systematisk med å finne hovedbudskapene, spisser, prioriterer og forenkler dem og øver på framføring sånn at budskapet blir lett å forstå og avsenderen framstår troverdig og tillitsvekkende. 

Å hjelpe ledere og fagpersoner som skal uttale seg i media til å bli trygge, er noe av det beste (og morsomste) vi gjør som kommunikasjonsrådgivere. Hvert år gjennomfører vi i TRY opp mot femti medie- og budskapstreninger, senest i en stor øvelse sist uke. 

Da var Anette Trettebergstuen, Rune Thomas Ege og jeg en hel dag sammen med ledergruppa i en stor norsk virksomhet, som vil at publikum skal forstå samfunnsoppdraget deres bedre. Vi startet med live-intervjuer på telefon som oppvarming dagen før, fortsatte med intervjutrening foran kamera og avsluttet med en realistisk debatt i vårt eget studio, der deltakerne møtte Rune Thomas som programleder og Anette som motdebattant. 

Det er alltid fascinerende å se utviklingen gjennom dagen. De fleste opplever møtet med media som stressende, men når vi diskuterer mediebildet i dag, hvordan journalistens hverdag faktisk ser ut, og jobber med teknikker for å lage og framføre budskap, løsner det. Alle, uten unntak, opplever mestring, uansett nivå før treningen. 

Ofte er det små grep som gjør den store forskjellen. En deltaker slutter å forklare hvordan organisasjonen er bygd opp, og forteller i stedet om én person som har fått hjelp. En annen lærer seg å ta en kort pause før svaret, i stedet for å fylle stillheten med «altså» og «på en måte». Det høres enkelt ut, men det sitter først når du har kjent på det foran et kamera. 

Det hjelper også å forstå hvordan journalisten jobber. De fleste journalister er verken ute etter å ta deg eller å hjelpe deg. De trenger en sak leserne forstår, og fristen er gjerne noen timer unna. Den som gir et klart svar og et godt eksempel, blir sitert. Den som svarer med en lang resonnering, blir klippet ned, og da er det journalisten som bestemmer hva som blir stående igjen. 

Verdien av god budskapsformidling må ikke undervurderes. Ved å få deltakerne til å føle seg litt tryggere foran et kamera eller stå støtt i en debattsituasjon, blir viktig informasjon tilgjengelig for flere. Når ledere eller fagpersoner lykkes med å formidle et budskap som både er riktig og godt formulert, kan det bidra til å nyansere en diskusjon og gjøre debatten litt mer konstruktiv. 

Formidling hører hjemme på ledergruppas agenda, sammen med budsjett og strategi. Én treningsdag gjør mye, men ferdigheten holder seg best når den brukes jevnlig. Neste gang dere har en viktig sak på vei ut, sett av en time til å øve på hvordan dere skal si det, og ikke bare på hva dere skal si. 

Samfunnsoppdraget blir ikke viktigere av å bli forklart godt. Men flere vil forstå hvorfor det er viktig.